Barsel uke 2
Hvordan har mor det i uke 2 etter fødsel?
Uke 2: Overgangsfasen og den hardtarbeidende ammekroppen
Du er nå inne i det som gjerne kalles overgangsfasen. Etter den første uken på sykehuset og etterhvert hjemme, begynner kroppen å stabilisere seg. Likevel krever den fortsatt mye omsorg. Denne uken handler om å fylle på med riktig energi og å være oppmerksom på kroppens signaler mens melkeproduksjonen etableres for fullt.
Næring til deg og babyen
Når du ammer, utfører kroppen din en formidabel jobb som krever ekstra energi. Det er ikke bare babyen som trenger næring. Du trenger også det for å holde overskuddet oppe i en tid med lite søvn.
- Økt behov: Kroppen din trenger mer væske og næringsstoffer enn vanlig når du produserer melk.
- Jernrike matvarer: Mange opplever å være ekstra slitne nå, noe som kan skyldes jernmangel etter fødselen. Prioriter matvarer som grove kornprodukter og magert kjøtt.
- Sunt fett: Fet fisk er en kilde til viktige fettsyrer som både du og barnet har godt av.
- Væske: Drikk vann jevnt gjennom dagen. Et godt tips er å alltid ha et glass vann stående ved siden av deg når du ammer.
Ammekroppen: Når brystene krever oppmerksomhet
I uke 2 er melkeproduksjonen ofte i full gang, og dette kan føre med seg noen utfordringer.
- Brystspreng og såre brystknopper: Det er vanlig å oppleve brystspreng når den modne melken kommer. Hvis brystknoppene blir såre, skyldes det ofte at barnet ikke har et optimalt sugetak.
- Vær obs på brystbetennelse: Hvis du får et rødt, varmt og ømt område på brystet kombinert med feber og/eller influensafølelse, kan det være tegn på tette melkeganger og begynnende brystbetennelse. Da er det viktig å tømme brystet hyppig og eventuelt kontakte lege.
Fordøyelsen: En kropp i endring
Det er svært vanlig at fordøyelsen går litt tregt i starten etter fødsel. Dette skyldes både hormonelle endringer og at muskulaturen i magen har vært strukket.
Hemoroider og rifter etter fødselen kan gi ubehag. Sinksalve eller spesielle kremer fra apoteket kan lindre, men det viktigste er å holde avføringen myk.
For å hjelpe magen i gang er det viktig å prioritere fiberrik mat som grovt brød, frukt og grønnsaker, kombinert med rikelig med vann.
Hva skal du være ekstra oppmerksom på?
Selv om de fleste plager i uke 2 er ufarlige, er det noen symptomer som krever at du kontakter lege eller jordmor raskt:
- Feber: Kan være tegn på infeksjon i livmoren eller brystene.
- Illeluktende blødning: Renselsen skal avta og endre farge, men den skal ikke lukte vondt.
- Plutselig hevelse: Hvis du får smerter eller kraftig hevelse i kun ett ben, kan dette være tegn på blodpropp.
- Nedstemthet: Dersom de vanlige barseltårene ikke gir seg, eller du føler en dypere tomhet, er det viktig å snakke med helsesykepleier eller annet helsepersonell om fødselsdepresjon.
Husk at du fortsatt er i en helingsfase. Vær tålmodig med deg selv og gi kroppen din den hvilen og næringen den fortjener.
Hva er nytt om babyen i uke 2 etter fødsel?
Får barnet i seg nok melk?
Det viktigste tegnet på at barnet får i seg nok melk er at barnet går opp i vekt. Barnet skal veies flere ganger på sykehus, hjemmebesøk og helsestasjon.
Barnet er i utgangspunktet «selvregulert», noe som vil si at babyen selv bestemmer hvor ofte og hvor lenge han eller hun vil spise. Følg med på babyen og ikke bare på klokken. Babyen sier ifra når han eller hun vil ammes. Det er enklere å amme en baby som ikke er skrubbsulten og gråter. Derfor bør barnet legges til brystet ved tidlige tegn på sult.
Tilskudd av D-vitamin
Nyfødte skal gis D-vitamindråper fra de er én uke gamle. D-vitamin er viktig for immunforsvar, muskelfunksjon, skjelett og tenner. Hvis barnet delammes eller kun får morsmelkerstatning, så skal barnet enten ikke ha tilskudd av D-vitamin eller få redusert mengde dråper. Årsaken til dette er at morsmelkerstatning inneholder D-vitamin.
Nyfødte kan reagere på D-vitamindråper med magesmerter. De ulike merkene av D-vitamindråper kan inneholde ulike oljer fra kokos, oliven eller solsikke. Barn kan reagere ulikt på disse. For å forebygge magevondt kan man fordele dråpene utover dagen eller forsøke å bytte merke.
Noen D-vitamindråper inneholder kunstige melkesyrebakterier, også kalt Probiotika. Probiotika er ikke anbefalt å gi til spedbarn, hovedsakelig fordi man ikke kjenner til hva slags langtidseffekter dette kan ha.
Er samsoving trygt?
Det er et naturlig behov å ville ha babyen i nærheten, og samsoving kan skape gode forhold for nattamming. Babyen vil helst ligge i nærheten av mor. Hvis mor klarer å få nok søvn ved samsoving, så vil det være en god løsning. Hvis mor ikke får sove godt ved samsoving, kan baby sove i en «bedside crib» eller i egen seng på foreldrenes rom. Barnet kan også sove i vogn-bag som er godkjent som seng, eller i en amme- og samsovingsmadrass med vegger. Begge kan du ha i foreldrenes seng.
Landsforeningen for uventet barnedød (LUB) anbefaler spedbarn å sove i egen seng på foreldrenes soverom, spesielt de første 6 månedene og gjerne frem til 1 år. Det er vist å gi lavest risiko for krybbedød. Samsoving er også trygt, så lenge du følger rådene for forsvarlig samsoving.
I dag er det mange foreldre som snuser, og samsoving anbefales ikke ved snus og røyk. Snusbruk kan øke risikoen for pustestopp hos nyfødte og øke risiko for overoppheting. Avfallsstoffer fra nikotin (Kotinin) kan utsondres gjennom huden til foreldrene og overføres til spedbarnet. Spedbarnets hud er tynnere og derfor vil stoffer lettere absorberes.
Foreldrerollen i uke 2 etter fødsel
Kjære mamma eller pappa, hvordan har du det nå?
Er du en av dem som tenker at du har vært heldig fordi du har fått verdens skjønneste baby og at dere hører sammen? Du kjenner kanskje på en lykke og en kjærlighet til dette lille mennesket, som bare er ditt.
Det kan være sårt og vanskelig hvis denne følelsen uteblir. Husk at dette ikke er noe å skamme seg over, selv om det kan føles sånn.
Det har vært en større åpenhet rundt vanskelige følelser ved fødsel og fødselsdepresjon de siste årene. Dette er noe mange opplever og du er ikke alene.
Det kan være flere grunner til at man føler manglende tilknytning til barnet sitt: Det kan ha vært at den psykiske og fysiske belastningen ble for stor, i tillegg til lite søvn. Du kan ha hatt forventninger om hvordan fødsel og møte med barnet skulle være. Et perfekt bilde, men så ble det ikke sånn.
Ikke vær redd for å be om avlastning og hjelp fra partner, venner eller familie. Husk å få i deg mat, drikke, og ikke minst prioritere søvn. Babyen blir ikke nødvendigvis skadet av hva du føler, men kan bli preget av det du gjør eller ikke gjør. Rådet er å praktisere kjærlighet uavhengig av hva du føler. Ting som fremmer tilknytning, er å tilbringe tid med den lille. Hvis du ikke er i stand til å ta vare på babyen og vise kjærlighet, kan barnet trenge andre tilknytningspersoner som gir samspill, omsorg og kjærlighet i en periode til du føler deg bedre.
Ved å be om hjelp kan man forhindre skader hos barnet. Hvis man for eksempel ikke får hjelp ved fødselsdepresjon, kan det i sjeldne tilfeller føre til at man blir så frustrert at man er hardhendt eller rister barnet sitt. Dette kan føre til alvorlige skader. Hvis barnet bare gråter og du kjenner at du ikke klarer mer, legg barnet fra deg på et trygt sted, gå vekk fra barnet og ring etter hjelp. Du er en god mor eller far hvis du ber om hjelp.
Last ned Nørs for trygge råd i småbarnsfasen
Lær om barnets utvikling, søvn, ernæring og helse, og følg barnets vekstkurver. Nørs er gratis å laste ned, norskutviklet og kvalitetssikret av helsepersonell.
