Kvinnehelse: Dette mener gravide og foreldre om oppfølgingen de får
Gravide og nybakte mødre opplever at helsetjenesten fungerer ganske bra, men det er et stort forbedringspotensial på flere områder, viser Foreldre og barn-undersøkelsen som vi nylig gjennomførte i samarbeid med Sanitetskvinnene og Jordmorforbundet NSF. I tillegg til generelle spørsmål om oppfølgingen under og etter svangerskapet, går undersøkelsen inn på temaene amming, fødselsskader, vold og psykisk helse.
Kvinnene er i hovedsak godt fornøyd med oppfølgingen de får av helsetjenesten i Norge
Brukere av Nørs blir forberedt på temaer de møter i helsetjenesten, og er mer tilfreds med oppfølgingen enn dem som ikke har Nørs
Mange opplever mangelfull oppfølging fra helsepersonell
Manglende oppfølging og mindre grad av fritt behandlingsvalg
Det er mye positivt å si om svangerskaps- og helsestasjonstjenesten i Norge, men det avdekkes årlig ulike forbedringsområder. I Foreldre og barn-undersøkelsen for 2023 er oppfølgingen i konsultasjonene et område som går igjen.
Mange respondenter rapporterer for eksempel om at de ikke blir spurt om viktige tema i deres møter med helsetjenesten. I tillegg er det flere som ikke opplever at de kan velge om de skal få oppfølging av jordmor eller fastlege – selv om det skal være fritt behandlingsvalg.
16% av gravide opplever at de ikke fritt kan velge oppfølging hos jordmor eller fastlege, og i regioner som Oslo og Finnmark er det opptil 25%.
45% av kvinner opplever å ikke bli spurt om de har underlivsplager etter fødsel, og 58% opplever å ikke få den oppfølgingen de trenger.
29% opplever å ikke bli spurt om de har tunge tanker, følelser eller fødselsdepresjon etter fødsel
43% opplever å ikke bli spurt om de har blitt utsatt for vold, mens 9% har opplevd vold. 2 av 9 velger å ikke fortelle dette til helsepersonell.
Kommunene med høyest grad av tilfredshet
Blant de kommunene med tilstrekkelig antall respondenter har vi kåret topp 3 kommuner i to utvalgte kategorier for tilfredshet med råd og oppfølging fra helsepersonell; 1) Jordmødre og 2) Helsesykepleiere
Spørsmålet er som følger; Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med rådene og oppfølgingen du fikk før fødsel hos din jordmor?
(Skalaen går fra 1 - lite fornøyd, til 5 - svært fornøyd.)
Topp tre kommuner – jordmor:
Lier - 4,86
Asker - 4,67
Nordre Follo - 4,62
Topp tre kommuner – helsesykepleier:
Lier - 4,48
Ålesund - 4,36
Nordre Follo - 4,16
Tidspunkt for første konsultasjon i svangerskapsomsorgen
Førstegangsgravide oppsøker og/eller blir prioritert inn til første konsultasjon tidligere enn kvinner som føder sitt andre eller tredje barn.
En tydelig tendens til at en mellom 10-15% venter med første konsultasjon i uke 12 kan antageligvis skyldes en kombinasjon av både kvinners ønske om å vente, og/eller helsetjenestens kapasitet eller prioritering.
Fordeling av svangerskapsoppfølging mellom jordmor og fastlege
De aller fleste gravide går til både jordmor og fastlege i løpet av svangerskapet. Over halvparten av kvinnene går mest til jordmor, og rundt 10% går mest til fastlegen for sine svangerskapskonsultasjoner.
Valgfrihet til svangerskapsoppfølging hos fastlege eller jordmor
Det er i utgangspunktet valgfrihet knyttet til hvor man ønsker å gå til konsultasjon. Likevel oppgir 16% av kvinnene at det ikke er slik i praksis. Årsakene som går igjen er:
Fastlegen ønsker av ulike grunner at kvinnen heller går til jordmor
Jordmor eller fastlege har ikke ledig kapasitet, og man må velge den som har ledig tid
Det er også regionale forskjeller i opplevelsen av valgfrihet. I regionene Oslo og Troms og Finnmark opplever hele 1 av 4 kvinner å ikke kunne velge fritt.
Oppfølging ved sykehus før og etter fødsel
Sykehuset har flere sentrale funksjoner i svangerskapsoppfølgingen og tiden etter fødselen.
I denne undersøkelsen har vi spesifikt spurt om 4 områder:
Råd ift. rier og ankomst sykehus
Veiledning og oppfølging under fødsel
Veiledning og oppfølging etter fødsel
Veiledning i amming
I hovedsak er brukerne relativt fornøyd med veiledningen de får under fødsel, men de er mer lunkne til oppfølgingen i forkant og etter fødsel.
En interessant observasjon her er at brukere som ikke benytter appen Nørs til å forberede seg til fødsel, er mindre tilfreds med opplevelsen de får ved sykehuset.
Får kvinnene være på barselavdelingen så lenge de ønsker?
Det har vært mye oppmerksomhet knyttet til hvor lenge kvinner får oppholde seg ved barselavdelingen etter fødsel. Det store flertallet opplever at de får være så lenge de har behov for det, men omtrent 1 av 10 oppgir at de må forlate sykehuset raskere enn de ønsker.
Her er det en del ulikheter mellom sykehus, hvor kvinnene på flere sykehus oppgir at opp mot 15% av kvinnene som må reise hjem før de ønsker det.
Ammeveiledning på sykehuset
På en skala fra 1 til 5, hvor 5 er svært fornøyd, gir kvinnene i snitt en score på 3,3 når de blir spurt om hvor fornøyd de er med ammeveiledningen på sykehuset. Det betyr at kvinnene er middels fornøyd med rådgivningen de har fått.
Kvinner som ikke har Nørs og som ikke har fått med seg forebyggende råd og veiledning om amming på samme måte, gir veiledningen på sykehuset en enda lavere score på 2,9.
Her er det også store forskjeller mellom sykehus, hvor sykehuset med lavest score oppnådde 2,88 i snitt, og sykehuset med høyest score fikk 4,07.
Fødselsskader eller andre fysiske plager i underlivet etter fødsel
Med innspill fra Norske Kvinners Sanitetsforening og Jordmorforbundet NSF ønsket vi å kartlegge ulike former for fysiske plager i underlivet etter fødsel, og undersøke hvor mange som fikk den hjelpen de følte var nødvendig.
51% av kvinnene oppga at de har en eller flere fødselsskader eller plager etter fødsel.
Spørsmålet var som følger:
Har du hatt fødselsskader eller andre fysiske plager i underlivet etter fødsel?
Dette kan eksempelvis være rupturer, lekkasje for urin, avføring, luft, eller problemer med å gå på do. Fremfall av blære, tarm eller skjede, smerter, seksuelle problemer, vedvarende smerter og plager i underliv eller vedvarende smerter under samleie etter fødsel.
Manglende oppfølging av plager i underlivet etter fødsel
Blant kvinnene med ulike fysiske plager i underlivet etter fødsel, ble det så undersøkt hvor mange som ble spurt av helsepersonell om de hadde slike plager.
Har helsepersonell spurt deg om du har fødselsskader eller andre fysiske plager i underlivet etter fødsel?
Hele 45% svarte at de ikke har blitt spurt av helsepersonell om de hadde plager i underlivet etter fødsel.
Av kvinnene som oppga å ha ulike fødselsplager, har over 60% fortsatt plager to år eller mer etter fødsel.
Over halvparten føler ikke at de har fått den oppfølgingen de trenger, selv to år senere.
Oppfølging av psykisk helse etter fødsel
Så mange som 7-13% av kvinner rammes av fødselsdepresjon hvert år*. Derfor er det viktig å jobbe forebyggende med psykisk helse i svangerskapet, men det bør også inngå som et tema i konsultasjonene etter fødsel.
I undersøkelsen oppgir 29% av kvinnene at de ikke har blitt spurt om tunge tanker og følelser, eller fødselsdepresjon av helsepersonell.
Det er i tillegg relativt store forskjeller mellom de ulike fylkene, hvor det varierer fra 20% i Rogaland til 41% i Vestland fylke.
Kvinnene fikk også mulighet til å svare på hvorvidt de hadde fått den oppfølgingen de trenger, og blant dem som anså dette som et relevant spørsmål, var det hele 42% som ikke hadde fått det.
*Helse i svangerskap og fødsel. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge, FHI
Blir kvinner spurt om de har vært utsatt for vold?
I retningslinjene for svangerskapsomsorgen står det som en sterk anbefaling om at alle gravide bør få spørsmål om de har erfaringer med vold, og skal henvises videre ved behov. I tillegg bør en eller flere konsultasjoner gjennomføres uten partneren til stede.
Det er derfor urovekkende å kartlegge hvor mange kvinner som blir spurt om de har vært utsatt for vold. 100% av alle kvinner bør få dette spørsmålet, men det ca. halvparten som oppgir at de har blitt spurt.
I Nordland er det kun 28% og i Oslo 49% som oppgir at de har blitt stilt spørsmål om vold.
Innovasjon innen kvinnehelse som gir effekter
Vi i Nors Care har siden 2019 jobbet med å forbedre et av de viktige områdene innen kvinnehelse, nemlig reproduktiv helse. I arbeidet med appen Nørs samarbeider vi tett med helsetjeneste, forskere, pasientorganisasjoner og brukere for å forbedre oppfølgingen kvinner og deres partnere får i møte med helsetjenesten. Et ledd i dette arbeidet er gjennomføring av undersøkelser som Foreldre og barn-undersøkelsen. Ved å kartlegge status, kan vi bidra til å skape endring.
Undersøkelsen viser gode effekter av samspillet mellom Nørs og helsetjenesten. Nørs som læringsplattform bidrar til å øke helsekompetansen blant brukerne:
Hele 90% av kvinnene som bruker Nørs oppgir å bli mer forberedt, 83% er mindre bekymret og 77% tar helsevalg basert på kunnskapen de tilegner seg i Nørs.
Dette medfører at gravide og småbarnsforeldre lettere kan ivareta egen helse, og samtidig få mer ut av møtet med helsetjenesten.
Kort om Foreldre og barn-undersøkelsen
Foreldre og barn-undersøkelsen ble utført i siste kvartal av 2023, med over 2600 respondenter fra hele landet. Respondentene ble rekruttert via appen Nørs og sosiale medier.
Undersøkelsen ble utarbeidet av Nors Care AS, med innspill fra Norske Kvinners Sanitetsforening og Jordmorforbundet NSF.
